Hvorfor bør du bruke luktstoffer (attraktanter)?
Å fange fisk dreier seg i stor grad om å trigge fisken til å ta et agn, enten det er naturlig eller i form av en sluk eller lignende. Blant norske sports- og fritidsfiskere som fisker etter torsk og kveite, er nok det vanligste å bruke enten harde eller myke sluker. Denne typen redskap er utformet for at fisken skal oppfatte det som et svømmende byttedyr, med hovedvekt på å trigge gjennom farge/bevegelse (syn), vibrasjoner/bevegelse (følelse, sidelinjeorgan), og i noen tilfeller lyd (hørsel).
I Norge har det tradisjonelt sett ikke vært noen kultur for å trigge fiskens luktesans innen sports- og fritidsfiske. Dette er på flere måter merkelig, særlig ettersom flere forskere har pekt på luktesansen til fisk som den mest fremtredende når det kommer til å lokalisere et bytte.
Paradoksalt nok har sportsfiskere i Norge gjort alt de kan for å øke sjansene for fangst, mens bruk av luktstoffer fortsatt er en «hemmelighet» forbeholdt de mest ihuga sportsfiskerne fra Sentral-Europa som besøker oss i nord.
Effekten av luktstoffer på torsk er veldokumentert og godt beskrevet i fiskeri- og marinbiologisk litteratur. Det viser seg også at fisk, og særlig torsk, har sterke preferanser på både lukt og smak, så det spiller en rolle hva slags lukter som presenteres for fisken.
Kveita er også svært avhengig av luktesans da den går dypt, med svært lav sikt i deler av sesongen. Det er kanskje derfor det fortsatt er populært å fiske kveite med sildeagn selv om det nå finnes et utall gode kveitejigger og tilpassede luktstoffer som er vel så effektivt.
Det er ingen tvil om at det ligger et stort potensiale i luktstoffer for norske sports- og fritidsfiskere. Når fisket er vanskelig er ofte luktstoffer «det lille ekstra» som skal til for å få fisken til å ta.
Hvordan fungerer attraktanter?
Attraktanter for fisk er typisk et høykonsentrert, lav-molekylært hydrolysat av marine proteiner som spres ekstremt fort i vann. Det er derfor et viktig poeng at attraktanten er vannløselig og ikke inneholder oljer som innkapsler luktstoffene og hindrer spredning.
Når du fisker med luktstoffer kan du se for deg at det oppstår et usynlig duftspor i vannet som sprer seg raskt utover. Når fisk blir eksponert for dette duftsporet blir den stimulert til beiteadferd, og vil starte å søke etter hva som kan være kilden.
Det er naturligvis ikke lukt alene som fanger fisk, så man kan si at effekten av luktstoffer er indirekte – altså at sluken din vil være presentert for et større antall fisk, og dermed øke sjansen for at en av disse tar.
Smakssansen til fisk har også en viktig funksjon og kan føre til at fisk spiser agnet, eller spytter det ut hvis den ikke liker smaken. Både torsk og kveite er skremmende dyktig til å spytte ut agn etter først å ha tatt det, og det beste sportsfiskeren kan gjøre er å sørge for å ha en god og smakfull attraktant, og sylskarpe kroker til enhver tid.
Det finnes ingen god måte å måle nøyaktig hvor fort luktmolekyler sprer seg i havet da det er mange faktorer som spiller inn – eksempelvis havstrømmen. Et anerkjent forskningsprosjekt viste imidlertid at torsk klarte å finne en luktkilde på 700 meters avstand, noe som gir en pekepinn på hvor effektivt det kan være å fiske med luktstoffer.
Hvor mye lukt trenger man?
Det er antatt at mange typer fisk har luktesans som er bedre i vann sammenlignet med hunder på land. Under forskning på torsk og kveite på havbruksstasjonen i Tromsø, ble det benyttet utvannet attraktant som tilsvarte 1:1000 mot sjøvann. Selv med så lav innblanding hadde ikke fisken noen problemer med å oppfatte og reagere på lukten.
Så lenge attraktanten er av høy kvalitet og har en lav molekylvekt, er det svært små mengder som trengs for å tiltrekke fisk. Samtidig oppnås en mer omfattende spredning hvis større mengder benyttes, så her er det rom for sportsfiskeren å tilpasse bruken etter forholdene.